Men da jeg sattte meg foran rattet og fikk øye på ansiktet mitt i bakspeilet, de slappe kinnene, den frosne nesen, det slitne draget rundt munnen, skjønte jeg at det bare var selvbedrag. Jeg hadde brukt de ordene jeg hadde, vært så morsom jeg kunne. Den tjue år gamle jenta, som jeg et øyeblikk hadde trodd meg å være, og som hadde stått småtrippende ved bildøra og konversert med Helge og moren hans, eksisterte ikke mer.
Viser 2 svar.
Boka har jeg lest og likt godt, men som den raske leseren jeg er, har jeg nok oversett en del språklige artigheter, blant annet denne. Å sette seg foran rattet, samtidig som man ser i bakspeilet, virker bortimot akrobatisk!
Det står faktisk 'foran' - så du har rett, det krev litt akrobatikk. Spørs om det er tilsikta, eller berre ein språkleg glipp.