Oftere og oftere fant hun en grunn til å bli igjen i St. Matthew Street. Uten å se etter ham eller håpe at han skulle komme, fornøyd med å vite at han hadde vært der og ville stikke innom igjen - til en prat, en matbit, kaldt vann en solsvidd ettermiddag. Hennes eneste frykt var at noen andre skulle nevne ham, komme i følge med ham eller kreve førsteretten til hans vennskap. Ingen gjorde det. Det virket som han var bare hennes.