Oktobermorgen: sakte flyter grålyset gjennom ruten
utenfor står lyktene ennu som brustne øyne i nattens
døde legeme mens tingene langsomt vokser inn i sin form
og høstregnets utrettelige mønster perforerer stillhetens
grå ark
skulder ved skulder står husene trykket sammen mot dagen
mens alle vinduer tanketomt stirrer ut i luften
til endelig en port slår stillheten ihjel og trærnes
lydløse rop forstummer.