Bokelskere.no

Jeg speiler meg [...] i rutene til tog når det er mørkt ute. Under ansiktet stiger ei dødsmaske, som mot ei vannoverflate. Kinnbeina stikker ut, øynene synker inn, trekkene, rynkene, furene blir flere og mer markerte. Ansiktet smalner, huden hardner, strammer seg om kraniets form, hudens glød dempes, som om ei lyspære langsomt skrus ned inne i hodet.