[...]
Livene våre begynte ved konfirmasjonen, fødselen, unnfangelsen. Før det fantes som kjent kjønnscellene, de igjen avla av andre celler. Vi faller bakover gjennom generasjonene, ut av det moderne, historiske, menneskelige, via det dyriske, det umælende, ned våre livs avsindige rutsjebane fra organisk over i uorganisk væren, bort fra planeten, ut av universet, gjennom sprinklene som utgjør sprinklene og hit, til tankenes suppestasjon, hvor punktet vårt stemples: Evighet!