[...]
Livene våre begynte ved konfirmasjonen, fødselen, unnfangelsen. Før det fantes som kjent kjønnscellene, de igjen avla av andre celler. Vi faller bakover gjennom generasjonene, ut av det moderne, historiske, menneskelige, via det dyriske, det umælende, ned våre livs avsindige rutsjebane fra organisk over i uorganisk væren, bort fra planeten, ut av universet, gjennom sprinklene som utgjør sprinklene og hit, til tankenes suppestasjon, hvor punktet vårt stemples: Evighet!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundHarald KFlettietteVanja SolemdalEivind  VaksvikFriskusenTor-Arne JensenPiippokattaINA TORNESTore OlsenPer LundAndreas BokleserJarmo LarsenStig TEllen E. MartolMarianneKarina HillestadTatiana WesserlingLailaÅsmund ÅdnøyHeleneBenedikteCecilie69Daffy EnglundLeseberta_23IngeborgTine SundalSol SkipnesTore HalsaBjørg Marit TinholtAnniken BjørnesNorahSynnøve H HoelMorten GranheimEvaStein R. OlsenJulie StensethBjørg L.Harald AndersenTove Obrestad Wøien