«Sannheten er at jeg var syk, men ikke på noen lett forklarlig, influensaaktig måte. Min erfaring er at folk er langt mer medfølende dersom de kan se at du har det vondt, og for ørtende gang i livet skulle jeg ønske jeg hadde meslinger eller kopper eller en annen lettfattelig sykdom, for å gjøre det enklere for meg selv og også for dem. Alt ville ha vært bedre enn sannheten. Jeg stengte av igjen. Jeg ble helt tom. I det ene øyeblikket spant jeg rundt, i det neste slepte hjernen min seg i sirkel som en gammel, giktbrudden hund som prøver å legge seg ned. Og så sluknet jeg bare og sovnet, men jeg sov ikke sånn som man gjør om natten, Forestill deg en lang, mørk søvn der du ikke drømmer i det hele tatt.»