Det jeg føler, er en nærhet til Sigurd Jorsalafare og hans verden. Det er noe magisk ved at vi befinner oss i den samme kirken, tråkker på de samme steinene, følger de samme ritualene. Men kanskje er det bare en illusjon. En overflate som skjuler at vi lever i helt forskjellige verdener. Kanskje vil jeg aldri forstå.