Hun ønsker ikke lenger å se at minoritetskvinner blir stående alene på barrikadene fordi etablerte feminister er redd for å bli kalt rasister. Og hun vil heller ikke lenger akseptere at norske feministorganisasjoner frikjenner seg selv å¨grunn av berøringsangst, eller med unnskyldingen "det må innvandrere ordne opp i selv". Men hun nekter samtidig å godta beskyldninger om at solidaritet ikke har vært der. Shabana vil ikke ta ordet svik i sin munn.