Bokelskere.no

Vi har alle vårt, tenker jeg, nå får du se til å rette deg opp. Jeg står gjerne lut og tenker dette. Rett deg opp, tenker jeg i min luthet, om et annet menneske, bent frem uempatisk og kaldt kan jeg tenke dette, bare ved synet av et menneske som utstråler en eller annen form for stusselighet. Der kan jeg stå, helt krakelert i mitt eget indre, lut og stiv, krøket over egne brister og kutt, indre sår som aldri gror, og som pirkes opp ved den minste uregelmessighet eller påminnelse. Helt kald kan jeg stå der, og ergre meg over et stakkars medmenneske, med sine brister, sine krakeleringer og sin luthet.