På den tida, da det ennå ikke fantest ståldører og innviklede låser, var både dører og hjerter vidåpne. Folk kunne komme på besøk hele døgnet og vi var som en eneste stor familie på godt og vondt. Ingen eide mer enn naboen. Det var tida for det fattige brorskap uten sjalusi og krangel. Det var først når "fremskrittene" nådde oss at vi lærte disse menneskelige avartene.