Jeg puster ikke lettet, med knute i magen følger jeg etter søster Sonja som ikke skjenker meg et blikk. Sonja svinger med hestehalen, vrikker på baken og går som foran et større publikum enn T. Nilsen. Jeg har aldri skjønt hvorfor man ikke bråsnur og løper rett før man når tannlegekontoret - men det går ikke an å løpe fra en tannlegesøster, hverken den feigeste eller modigste drister seg til noe sånt.