Bokelskere.no

Albert Olsen hadde oppnavnet Stupern. Han hadde ramlet ned fra taket flere ganger, men aldri gjort seg noe videre. Bare en gang fikk han brukket begge bena, og nå var han ikke så lite hjulbent.
"Nå skal dere høre åssen det gikk siste gangen han datt ner," sa Otto. - "Ja, vi ligger altså på taket og mikser - og kaldt var det. Han hadde vrengt av seg tauet naturligvis, og best som vi ligger der og sludrer, er'n Albert vekk. Fan også! skriker jeg til de andre - nå gikk Stupern utfor igjen! Vi nedover trappa i full fart. Men da vi kom ned, lå det ingen Olsen på fortauet. Å fan blei det av Stupern? sier vi og glaner på hverandre. Men så kommer jeg til å se bortover mot e kjellerkneipe, og der sitter'n jaggu i vinduet og vinker til vårs med pekefingern at vi skal komme ner og få øl. - Jeg blei så ugudelig tørst, sa'n bare - jeg hadde ikke ti til å gå trappa!"