Ambivalens er en grunnleggende menneskelig følelse. Den er i slekt med den sunne tvil, som filosofen Descartes så som selve grunnlaget for å vite at man er et menneske. "Jeg tviler, derfor vet jeg at jeg er". Den patologiske ambivalensen, derimot, er forhandlinger uten ende. Den sune tvil er bevegelse - prosess - og fører et sted, den lammende tro er vond uro på stedet hvil. Uansett lesemåte handler den vonde ambivalensen - som jeg møter i behandlingsrommet - om den manglende integreringen. Indre bilder og affekter er ikke arbeidet sammen; de er bare blitt blandet og lever side om side som rivaler.