Jo mindre nokon av oss snakka, jo høgare blei terskelen for å opne munnen og seie noko, jo vanskelegare å trekke pusten, alle tilløp til tankar å formidle hamna i den indre avfallskverna. Slik hadde det alltid vore, med alle, alt eg vurderte å seie høgt, blei først avspelt inni meg, alt verka som parodiar på korleis folk i den verkelege verden snakka, optimistiske forsøk på å snakke normalt og spontant.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Alice NordliVanja SolemdalMathildeHildaTone SundlandLilleviCatrine Olsen ArnesenFredrikPiippokattaHelena EKarin BergDemeterAnniken RøilKarin  JensenRisRosOgKlagingAnniken LIngvild SEivind  VaksvikTanteMamiePrunellalittymseBerit RSolveigHilde Merete GjessingEvaMarieBeate KristinKirsten LundAvaelmeReadninggirl30Jan Arne NygaardJarmo LarsenLars MæhlumVariosaLailaKaramasov11Monica CarlsenbrekChristoffer