På bussen oppdaget hun at ordene hun hadde lært, ikke passet. Ord var fylt av erfaringer og historier. Ord hun hadde lært på skolebenken, var tomme og stive. De nådde ikke fram. På norsk kunne Layla si hva som helst og ingenting, og det betød det samme. På norsk var hun ikke noen i det hele tatt. Frasene passet liksom ikke i munnen hennes; de tilhørte ikke henne. Alle erfaringene hennes, hele historien hennes, var på et annet språk. Å oversette disse erfaringene føltes som å oversette seg selv. Hun fryktet hun aldri kom til å bli kjent med noen på dette språket, fordi hun inntil nylig ikke hadde funnes i det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Tone Maria JonassenTone HHanne Kvernmo RyeLinda NyrudEvaBjørg  FrøysaaKirsten LundDemeterReidun Anette AugustinVibekeHarald KVannflaskeConnieStig TAmanda AChristin SillibakkenCecilieAgnete M. HafskjoldIngeborg GBenedikteAnniken RøilAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandLailaMads Leonard HolvikPiippokattaBjørg RistvedtSynnøve H HoelAneSiw ThorbjørnsenHeidi Nicoline ErtnæsHildaJulie StensethTor Arne DahlPer Åge SerigstadGrete AastorpBente NogvaLisbeth Marie UvaagTurid Kjendlie