På bussen oppdaget hun at ordene hun hadde lært, ikke passet. Ord var fylt av erfaringer og historier. Ord hun hadde lært på skolebenken, var tomme og stive. De nådde ikke fram. På norsk kunne Layla si hva som helst og ingenting, og det betød det samme. På norsk var hun ikke noen i det hele tatt. Frasene passet liksom ikke i munnen hennes; de tilhørte ikke henne. Alle erfaringene hennes, hele historien hennes, var på et annet språk. Å oversette disse erfaringene føltes som å oversette seg selv. Hun fryktet hun aldri kom til å bli kjent med noen på dette språket, fordi hun inntil nylig ikke hadde funnes i det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamieSynnøve H HoelBeate KristinKarina HillestadLilleviMari ArnIngeborg GBeathe SolbergOdd HebækAlice NordliMorten JensenAnne Berit GrønbechTor-Arne JensenAud Merete RambølMonaBLRuneKirsten LundHeidimgeKjerstiDagfinn JakobsenInger BjørndalJulie StensethIna Elisabeth Bøgh VigresomniferumCamillaBerit RPiippokattaFride LindsethTurid KjendlieAnniken RøilAnne-Stine Ruud HusevågMargrethe  HaugenHarald KVibekeEster STore HalsaBjørn SturødCecilie69Per Lund