Bokelskere.no

"Dette er minstebarnet," sa moren og holdt ungen bort til Lasse. Han stakk en kroket finger ned etter halsen på den.
"Det var e lita rulte!" sa han litt tjukk i målet - han var glad i unger. "Å heter den for noe da?"
"Hu heter Dusine Sluttine - for den gangen mente vi jo det skulle være slutt da liksom. Og så er det den tolvte da."
"Dusine Sluttine, det var da et forbaska fint navn!" ropte Lasse. "Det låter jo rent som det skulle være e prinsesse!"
"Ja, og den føre henner heter Ellen - av elleve da forstås - det er hu som ligger der i trauet," sa Kalle. "Og den føre henne igjen heter Tillius; så kommer Nikoline og så Otto. De andre har ikke fått navn på denne måten, for da tenkte vi jo ikke på at det skulle bli så mange. Men det er mutter som har skylda for det, bare hu skal sette en lapp på buksa mi, så går det gæli."