Bokelskere.no

"Det er ikke stort jeg har å vise deg, Hermine. Du vet jo så meget mer enn jeg. Hva er du for et merkelig menneske, lille venninne? Du forstår meg, på alle punkter, og er alltid forut meg. Er jeg overhodet noe for deg? Synes du ikke jeg er kjedelig?"

Øynene hennes mørknet, og hun så ned i gulvet.

"Jeg liker ikke å høre deg snakke slik. Tenk på den kvelden, på hvor ødelagt du var av fortvilelse og ensomhet, og på hvordan våre veier møttes, og du ble min kamerat. Hvorfor tror du jeg kjente deg igjen den gangen og straks forstod deg?"

"Ja, hvorfor, Hermine? Fortell meg det!"

"Fordi jeg er slik som du. Fordi jeg er like ensom som du, og fordi jeg er akkurat like lite glad i livet og menneskene og meg selv som du er, like lite i stand til å ta det hele alvorlig. Det finnes jo alltid noen mennesker som krever det aller største av livet og har svært vanskelig for å avfinne seg med dets dumhet og råskap."