Så mye jeg ville fortalt, så mye jeg ville spurt om. Nå er det for seint. Fordi jeg var redd for spørsmålene og holdt spørsmålene tilbake, mens jeg burde vært modig og plutselig er det for seint. Lot mor være i fred, for å få være i fred, for å ikke såre henne og for å ikke bli såret mens jeg burde plaget henne med spørsmål for å ikke angre etterpå alt jeg ikke spurte om da jeg kunne spørre og hun kunne svare og ikke var død. Utsetter de avgjørende, de store spørsmålene til det er blitt et fjell av spørsmål og det er for seint.