Bokelskere.no

Det var nettopp en nedarvet bunad Bano hadde kjøpt. Kvinnen som solgte den hadde overtatt bunader etter begge bestemødrene, og siden hun ikke hadde døtre, kunne hun like gjerne selge den ene.
Banos mormor var fra Kirkuk, farmoren fra Erbil. Bano hadde alltid vært stolt over sin kurdiske herkomst og opptatt av kurdernes kamp for sin kultur og egen nasjon. Stort sett snakket hun til foreldrene på kurdisk, mens småsøsknene helst svarte på norsk. Men her og nå, på 17. mai, var det Norges frihet og nasjon hun ville feire.
Plutselig var det noe som klang falskt.
"Så jeg vet ikke," nølte hun. "Jeg har egentlig ikke rett til å gå med den."
"Nå skal du høre," svarte faren. "Hvis noen skulle spørre, så si at du har en tipp-tipp-tipp-tippoldemor som forelsket seg i en norsk viking som var på tokt i Bagdad. For å unngå æresdrap for å ha forelsket seg i en vantro, måtte hun rømme med ham." sa han. "Til Trysil!"