En lang rekke ugjerningsmenn har påstått at de er uskyldige på grunn av "automatisme" (den psykologiske betegnelsen for å gå i søvne) og annen ubevisst atferd. I løpet av de siste ti årene har vi fått mye mer kunnskap om vanene og den frie viljen, og slike "forsvarstaler" er dermed blitt mer overbevisende. Samfunnet, i form av domstoler og juryer, har sagt seg enig i at visse vaner er så sterke at de kan ta overhånd over vår evne til å fatte beslutninger, og at vi derfor ikke kan stilles til ansvar for det vi gjør.