En sønn av kong Inge, hadde han sagt! Men selv ikke hans nære menn trodde ham på hans ord. Det var ingen reisning over Jon. En mann uten ære, - med lite av den klare tanke som kong Sverre alltid lovpriste både hos andre og hos seg. Uredd var han heller ikke, et slett redskap for bispeflokken og mennene i kutte, - de som dro hettene for åsynet og svor forbannelser over landets konge, mens de lot leppene lovprise Gud. En slik mann var Jon Kuvlung. Men da han lå på sine gjerninger, død som en fisk på land, halvnaken, med et sår i hodet, det skjemte ham ut og fikk ham til å ligne et kotkar, - da stod jeg og så på ham. Der sto også kongen. Da sa Sverre: - Nå er han en vakker mann.