Jeg snakker om å knuse glasshus, men føler skam over å snakke om mitt eget liv. Jeg har følt skam mens jeg har skrevet denne boka. Er dette å blottlegge meg selv? «Offerrolle!», vil noen sikkert si. «PR-kåt», vil andre si. Det er ikke bare bare å ta denne debatten. Hvor mye er jeg villig til å gi av meg selv, for at andre skal tørre å snakke? Jeg er så sikker på denne saken, men jeg er ofte usikkker på hvor mye jeg klarer å ofre av mitt eget privatliv for å nå ut til de som trenger det.
Sist sett
