Hun tenkte på en bok hun ofte hadde kikket i.
Før.
En svær billedbok med satellittbilder av jorden. Av verdensdeler. Av byer. Fargerike og uendelig vakre foto hun hadde studert i timer, helt til hun trodde på at dette var jorden, at den faktisk var rund, at den krummet seg i horisonten bare men kom høyt nok. Og hun hadde likt å bla i den i flere uker etter at hun kjøpte den på mammutsalget, helt til hun skjønte hvorfor: Det var ikke et menneske å se.
Alt var tomhet. Ro.