Bokelskere.no

..., og jeg tenker også at dersom jeg for eksempel klarer å løpe de neste hundre meterne uten å puste, så kommer Tom og mamma og pappa til bli levende igjen og plutselig stå foran meg og takke meg fordi jeg forstod hva som skulle til og de kommer til å være imponert over at jeg fikk det til på tross av at jeg ikke kunne vite at gud har en regel som er slik at han lar folk bli levende igjen hvis deres nærmeste pårørende knekker den hemmelige koden, og koden kan være alt mulig rart, men akkurat i dag var det en spesiell hundremetersstrekning på stranden mellom Playa del Inglés og Maspalomas som skulle løpes uten å puste, og når hundremetersstrekningen er passert og Tom og mamma og pappa ikke har vist seg, tenker jeg med det samme at koden må være en annen, at jeg for eksempel befrir dem hvis jeg løper mellom det og det barnet og den og den pappaen som vasser i vannkanten foran meg, eller hvis jeg klarer å løpe femti skritt i blinde uten å krasje med noen av de andre joggerne eller folkene som hele tiden går langs stranden. Jeg har ennå ikke klart å knekke koden. Men innimellom er jeg sikker på at den fins og at det neppe er spesielt komplisert. Folk tror at gud er så smart og spesiell, men jeg tror han er som alle andre. Det er blant annet derfor jeg skriver gud med liten g. Den dagen Tom og mamma og pappa dukker opp skal jeg begynne å skrive navnet hans med stod bokstav.