Bokelskere.no

I 1990, da muren ble revet bit for bit, sto det alltid en mengde rørte vestberlinere klar når en ny overgang åpnet, for å hilse sine brødre og søstre fra øst velkommen. En morgen klokka 9.30 hadde de hilst også ham velkommen, med tårer i øynene, en østberliner som tilfeldigvis bodde i denne gata som hadde vært delt i tjueni år, og som nå var på vei til friheten. Men han var ikke på vei til friheten, han var bare på vei til universitetet -han ville gå til stasjonen som lå i den vestre enden av gata, straks denne delen av muren ble åpnet. Han hadde albuet seg gjennom folkemengden, uberørt og travel, en av de skuffede frigjørerne ropte ukvemsord etter ham, men Richard hadde for første gang klart å komme seg til universitetet på mindre enn tjue minutter.