Eg gjer det. Les slutten på boka, men ikkje den siste sida. Den vil eg ikje lesa, seier eg, Mens eg les, merkar eg korleis publikum stilnar, korleis dei lyttar seg inn i teksten og er med meg i tankane og kjenslene som eg skriv om. Eg kjenner korleis dei lar meg få lov til, med orda mine, å røra ved hjarta deira. Og eg tenker at det er verdt det. Det er dette som gjer det verdt å sitta i einsemd og skriva. Å forma ord og setningar som når fram til menneska.