Daisy kunne ikke gi dekning for hans drømmer - skjønt det var ikke hennes feil. Det skyldtes bare hans illusjoners kolossale vitalitet. Hans ideal var noe hinsides henne, hinsides alt. Han hadde kastet seg ut i en skapende rus og bygd videre hele tiden, pyntet sin drøm med alle de skinnende fjær som kom flagrende forbi ham. All verdens skjønnhet og friskhet kan ikke komme opp imot det en mann kan bygge opp i sitt ensomme hjerte.