Plutselig bare visste Luise at han var i rommet. Lyspærene taket var slukket. Det var som hun hele det korte livet sitt hadde visst at noe skulle komme til å skje. En eller annen gang. Det var dette hun hadde drømt om i marerittene om nettene, da hun var mindre og ikke turde stå opp og løpe inn til foreldrene. Det aller, aller verste. Som å løpe i vann, med djevelen etter seg.