Bokelskere.no

Hun bøyde seg fremover og gransket dødsannonsesidene, med alle de små firkantede med kors og fremmede navn. Hun smalnet øynene og så for seg Patriks navn. Det skulle ikke være et kors øverst, men et hjerte. Patrik Øye. Høyt elsket. Ble bare syv år gammel...Hun hadde funnet et dikt hun kunne bruke. "Stå ikke ved min grav og gråt. Jeg er ikke der. Jeg sover ikke. Jeg er Tusen blåserne vinder...sollyset på modent korn. Jeg er de nattlige stjerner myke skinn. Stå ikke ved min grav og gråt. Jeg er ikke der".
Plutselig skrek hun, som om halsen var en sluse hun ikke kunne styre. Hun holdt hendene foran munnen for å kvele lyden, men det nyttet ikke. Lyden presset seg opp gjennom halsen hennes. Fremmed og velkjent på samme tid. Hun var i ferd med å dø selv.