De sene rosene drøyde på buskene, de ytterste tuppene på kronbladene var skadet av det kjølige høstværet. Det forekom Lesley at uansett hva hun festet blikket på, hvert blad og hver kvist, fuglebadet av stein eller det diamantformede espalieret, hadde det en hard, skarp kontur. Det var en ekstra kald skarphet over verden, hver eneste smertelige intrikate detalj ble satt i relieff av hennes fortvilelse. En hvit sommerfugl slo seg ned på toppen av en lavendel, og dens støvfine vinger lukkt seg idet stilken skalv i brisen. Et sterkere vinddrag kom og ristet i busken, og sommerfuglen ble blåst vekk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Jarmo LarsenMonica  SkybakmoenPilarisKjerstiTine SundalNora FjelliLinda NyrudKjell F TislevollKaren RamsvikPiippokattaChristofferSynnøve H HoelKirsten LundLailaIreneleserCamillaBjørg L.LilleviVannflaskeTrine Lise NormannHeidiIna Elisabeth Bøgh VigreMarit HåverstadBeathe SolbergLeseaasemgeGro-Anita RoenLeseberta_23Bjørg Marit TinholtStig TJulie StensethMaikenBertyTanteMamieToveMads Leonard HolvikEileen BørresenAnniken RøilHarald KEivind  VaksvikVanja Solemdal