Bokelskere.no

(...) jeg likte at hun sa unger, det var noe mykt og varmt og loddent ved det, som kattene i høyloftet som sommeren. I mine ører lød det mye hyggeligere enn det strenge barn som rommet en hel verden av fordringer og krav: om å være snill og flink og ren og pen, og la seg se, men aldri høre.