Det var liksom de var redde for at det skulle bli kastet noe inn i livet som kunne bryte den bedrøvelige, jevne gangen, som nok var tung, men samtidig rolig. Menneskene var vant til at livet alltid tynget dem ned like sterkt, de ventet ikke på forandringer til det bedre, og mente at alle forandringer bare kunne øke trykket.