I visse situasjoner å svare "ingenting" på et spørsmål om hva man tenker på, kan være en forestilllese hos et menneske. Elskende vet det godt. Men hvis dette svar er oppriktig, hvis det gir uttrykk for denne særlige sjelstilstand hvor tomheten blir talende, hvor kjeden av daglige handlinger blir brutt, hvor hjertet forgjeves søker etter det ledd som knytter den sammen igjen, da kan det være det første tegn på absurditet.