Bokelskere.no

Merkelig nok var det den mest sjenerte av alle, smånurket Salome, som var virkelig glad i Hemulen. Hun håpet hele tiden at hun skulle få høre mer hornmusikk. Dessverre var Hemulen så stor og hadde alltid så liten tid at han aldri la merke til henne.
Hvor mye hun enn skyndte seg, så gikk han alltid fra henne, og når hun en og annen gang rakk frem tidsnok til å høre musikken, hadde Hemulen holdt opp å spille og var opptatt med noe annet.
Et par ganger prøvde nurket Salome å forklare hvor høyt hun beundret ham. Men hun var altfor sjenert og omstendelig, og Hemulen hadde aldri vært noe flink til å lytte til det andre sa.
Så det ble ikke sagt noe av betydning.