... og ved foten av trappen stanset jeg, måtte jeg stanse, for på øverste trinn stod min far og ventet og så ut som han var minst syv meter og femti, akkurat som den gangen vi kom hjem med Klaas - stod der og sperret hele døråpningen - i hvert fall ar det ingen vei forbi.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg RistvedtStig TFriskusenElin SkjerengKristine Louiseingar hIngunn SLailaEivind  VaksvikTrygve JakobsenLisbeth Marie UvaagEmil ChristiansenMarianneNBjørg L.Karin BergSverre HoemBjørg Marit TinholtKaren PatriciaVigdis VoldIreneleserBeathe SolbergKirsten LundMarianneJulie StensethMonica CarlsenHeidi LMonaBLKristineTine SundalGunillaReadninggirl30Grete AastorpPiippokattaKari ElisabethAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandHarald KRune U. FurbergPrunella