Hun sto inne i skyggene, jeg så henne nesten ikke, og det var kanskje like bra? Hun snakket lavt, la jeg merke til, uten å variere tonefallet det minste grann... som om hun holdt tilbake alt som til vanlig ga stemmen liv... som om hun ikke unnet meg det lenger, og det sto i en slik merkelig motsetning til lukten som fremdeles hang tung rundt meg at jeg nesten ikke kunne tro at det var hun som sto der.