Hun sto inne i skyggene, jeg så henne nesten ikke, og det var kanskje like bra? Hun snakket lavt, la jeg merke til, uten å variere tonefallet det minste grann... som om hun holdt tilbake alt som til vanlig ga stemmen liv... som om hun ikke unnet meg det lenger, og det sto i en slik merkelig motsetning til lukten som fremdeles hang tung rundt meg at jeg nesten ikke kunne tro at det var hun som sto der.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

TorBeathe SolbergJarmo LarsenInger-LiseTine SundalEivind  VaksvikHanne Cathrine AasMarte NilsenAnne-Stine Ruud HusevågEli HagelundVariosaAlice NordliHilde H HelsethÅsmund ÅdnøyHarald KBente NogvaMathiasTorill RevheimKaramasov11Kirsten LundBenteHilde Merete GjessingJulie StensethAnniken RøilPrunellaRufsetufsaMads Leonard HolvikSissel ElisabethTralteLailaBjørg RistvedtOddvarGMorten MüllerKatiMaiFrisk NordvestMarenPiippokattaCathrine PedersenCarine OlsrødIda