Al-Hadra, området innenfor og utenfor, i flere dagsreisers omkrets, hadde vært slik siden Gud skapte jorda. Fordi folks liv i stor grad var preget av vansker og prøvelser som følge av regnet som aldri kom, og karavaner som uteble, og med det prisstigning på mel, sukker og lin, var de blitt såpass vant til dette livet at de ikke ventet seg noe bedre. Hvis det ble trangt av folk på jorda, så måtte noe skje. Som oftest var døden en sikker løsning på problemet. Døden i form av plyndringstokt eller strid, som ofte oppsto som følge av uoverensstemmelser om beitemark og vann, eller i form av sykdom som brøt ned folk og dyr. Det var døden som skapte balansen som gjorde folk i stand til å fortsette å leve, og hvis noen av mennene var trette av død og ikke kunne eller ville drepe hverandre, så drev den innstendige, sterke trangen til å reise som kom med karavanene dem til å dra uten større forberedelser eller forutgående planlegging. Da de var reist, var det litt bedre plass på jorda til dem som ble igjen, og livet gikk videre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

TrineBeate KristinMarianne  SkageNabodamaAkima MontgomeryIngeborg GIngeborgKirsten LundGro-Anita RoenAlice NordliHilde H HelsethNicolai Alexander StyveBjørg  FrøysaaAstrid Terese Bjorland SkjeggerudMads Leonard HolvikAnne Berit GrønbechsiljehusmorSynnøve H HoelTherese LierElisabeth SveeGro Anita MyrvangEster SEileen BørresenTrude JensenGjertrud JacobsenHeidi HoltanHarald KEgil StangelandDemeterStig TRisRosOgKlagingTatiana WesserlingMarteKarin  JensenTor-Arne JensenReidun SvensliPiippokattaLene AndresenIngunn SIvar Sand