Bokelskere.no

38. Den bablende stemmen

Jeg merker en konflikt mellom den bablende stemmen bak øynene («jeg»), og viljen i resten av kroppen. For bare litt siden jobbet stemmen bak øynene synkront med alt annet, nå merker jeg at den er forsinket: at beina først trekker meg i uante retninger som for litt siden, at ordene så kommer halsende etter i form av rasjonaliseringer og desperate spekulasjoner.

Hvert «bla» oppi hodet følges av et nytt «bla», og så enda et, og så videre, og denne bablende strømmen av ord vil ha meg til å tro at den vet noe, men nå vet jeg helt sikkert at den ikke gjør det. Jeg leter etter svar på innsiden og kommer frem til samme innsikt hver gang: at det ikke finnes svar her inne, at det ikke finnes ny kunnskap. Men det finnes en retning. Det finnes en vei beina vil, og hendene og blikket.

Det er ingen sannhet i retningen, men mye skjebne.