Bokelskere.no

I enkelte glimt ser jeg mamma bevege seg i farveløse klær, hun ser på meg med tobakksbrune øyne (i virkeligheten hadde hun sjøblå øyne); bebreider meg for et eller annet jeg ikke greier å identifisere; så snur hun seg brått, gjør et kast med håret, et øyeblikk ser det ut som om hun har ekornhale; deretter, i neste glimt av den filmremsen som spiller på innsiden av øynene mine, beveger hun seg lett, raskt, silkeaktig, som om lufta rundt umerkelig flytter på seg; solflekkene står og skjelver i trestammene, barken er her og der flasset av, bladene bivrer, lukten av kvae.