– Men hvor skal vi bygge huset vårt? spurte Doonder.
– Hvorfor ikke midt ute på den skarlagenrøde sletten? sa Boomadimb. Så er vi like langt fra hvert vårt skogbryn.
Boomadimb tidde et øyeblikk. En tanke slo ned i ham og krevde ord.
– Jeg tror også vi må bygge hvert vårt rom i huset, sa han etter en stund. Jeg trenger et sted hvor jeg kan være alene med meg selv.
– Hvorfor det?
Boomadimb nølte før han svarte.
– Fordi vi begge har vært så lenge alene. Ensomheten er nesten som en god venn og gode venner tar man vare på. Det er også fint å ha et sted hvor man kan sitte uforstyrret og kjenne etter hva man innerst inne mener og hvor man kan drømme nye drømmer.
– Men etterpå deler vi med hverandre? spurte Doonder.
– Klart, sa Boomadimb. – Ellers var det ikke noe vits med det.
