Det medisinsk sett merkelige ved min beslutning om å la en oppdiktet, overnaturlig størrelse velge retning i livet mitt - som om universet liksom skulle hatt en bevissthet, eller en form for handlende instans - er at det overhodet ikke gjør meg kvalifisert til diagnosen sinnslidende. Diagnostic and Statistical Manual, som tar sikte på å sortere symptomer på psykiatrisk lidelse såpass at man kan fakturere etter dem, er klar på det punktet. Det står der at hvis en tro skal kunne kalles vrangforestilling, må den være "basert på feilaktige konklusjoner om en ytre virkelighet som er solid underbygd, til tross for hva nesten alle andre mener, og til tross for alt som måtte finnes av ukontroversielle og åpenbare bevis på det motsatte". Og tatt i betraktning hvor mange mennesker som kjøper lodd, banker i bordet eller føler at noe har skjedd av en viss grunn, er det ikke lett å karakterisere noen form for overtro som noe sykelig.
Sist sett
