Når jeg befant meg i gaucho'enes virile selskap, spiste vi kjøtt i taushet - til frokost, lunch og kvelds. Til tider protesterte magen min høylytt, og jeg påpekte at jeg ikke orket alt kjøttet. "Vi spiser ikke så mye kjøtt i England," kunne jeg si. Mennene kommenterte det ikke, men gjorde taust narr av meg mens de tørket fettet av leppene med gammelt avispapir.