Bokelskere.no

Rett etterpå sa hun med en grimase: "Det er ingen skam", og den setningen, det er ingen skam, betydde at det var en skam, og at jeg var en skam, hun sa det litt for fort og litt for høyt, som om hun måtte svare en sykepleier som hadde ropt: "Den gutten der er en skam", som om en sykepleier hadde stilt seg oppå et bord eller en sykeseng og skreket til hele verden, med hendene formet til en sylinder foran munnen, at jeg var en skam, hun sa: "Det er ingen skam", og jeg sa til Clara: defensivt, ganske enkelt fordi det var det første hun tenkte, hennes første reaksjon, hennes første innskytelse, og fordi hun desperat prøvde å tenke noe annet, eller få tilgivelse for noe hun ikke hadde sagt, men tenkt, hun sa det nettopp fordi hun tenkte det motsatte og ville gjøre det godt igjen med ord.