Det danske samfunn har en massiv mainstream. Hvis man følger den, får man medvind, man får fremdrift og en dytt i ryggen av å gjøre som alle andre. Det eneste man skal gjøre, er å få sin utdannelse før man er tredve, sikre seg en mann og noen barn og en villa fra man er tredve til man er førti, frasere alkoholforbruket, overleve midtlivskrisene, kritte skoene og være klar til, når barna flytter hjemmefra, å ta den siste lange spurten i det danske kappløpet som heter «den som har mest når hun dør, har vunnet».