At Munch så ofte kopierte sine egne bilder, har alltid stått fram som noe merkelig i kunsterskapet hans, og jeg har tenkt på det som skjemmende, en slags feighet, at han klamret seg til det han en gang hadde laget, den gangen han var nyskapende og i sentrum. Det har aldri slått meg som en mulighet at han faktisk kunne betrakte replikkene som likeverdige med originalene, at det var det ikoniske ved dem som var den kunstneriske bedriften, slik Tøjner foreslår.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Reidun SvensliCecilie EllefsenPirelliMonaBLKirsten LundPilarisKjerstiIngeborg GMargrethe  HaugensveinTerje MathisenTove Obrestad WøienTor Arne Dahlingar hmarvikkisHarald KEivind  VaksvikLene MThereseSynnøve H HoelHanne MidtsundTatiana WesserlingMorten JensenMathildeAmanda AsiljehusmorGladleserSiv RønstadJulie StensethHanneAvaGunillaPiippokattaEdvard Granum DillnerPerSpelemannBjørg Marit TinholtCamillamay britt FagertveitThomas Røst StenerudHilde Merete GjessingLillevi