Bokelskere.no

Forsvarsadvokatens lykkelige lodd i livet er å bare se det gode i mennesket. Uansett hvor ond eller uforståelig ugjerningen er, uansett hvor overveldende bevismaterialet er, glemmer forsvarsadvokaten aldri at klienten hans er et menneske som alle oss andre. Det er selvsagt det som gjør det verd å forsvare enhver som er tiltalt. Jeg kan ikke fortelle deg hvor mange ganger en advokat at antydet til meg at babyristeren eller konebankeren "egentlig er en grei fyr". Selv de brautende leiesoldatene med gull-Rolex og dokumentmapper i aligatorskinn holder fast på dette ørlille, forløsende fnugget av humanisme: enhver kriminell er fortsatt et menneske, satt sammen av gode og dårlige egenskaper, og fortjener fortsatt vår empati og vår barmhjertighet. For politifolk og påtalemyndighet er ikke ting så strålende. Vi har den motsatte impulsen. vi er raske til å se flekkene, ondskapen, den latente kriminaliteten i selv de beste mennesker. Erfaringen sier oss at den hyggelige mannen i nabohuset er i stand til å gjøre hva som helst. Presten kan være pedofil, politimannen korrupt, den kjærlige ektemannen og faren kan bære på en stygg hemelighet. Selvsagt tror vi disse tingene av samme grunn som en forsvarer tror det han gjør: alle er bare mennesker.