Alt etterlater seg et avtrykk. Hvert eneste slag gir et ekko i skogen. Hver eneste urettferdighet er en brukket gren, hvert eneste tap er et fallent tre. Det vakre ved oss, håpet som kjennetegner vår art, er at vi ikke gir opp, uansett hvilke sår livet påfører oss. Vi går videre. Vi vender oss mot havet og mot vinden, mot dødens havsalte sannhet. Og fortsetter å gå.
Og hvert eneste skritt vi tar, hvert åndedrett, hvert ønske som blir oppfylt, er en forpliktelse overfor de livene, de elskede, som ikke lenger er benådet, slik vi er, med Kildens gnist, Kildens rytme.