Dette er en usedvanlig god karakterbeskrivelse (av en vag biskikkelse), typisk Margit å utpensle hurtig og karikert, i forbifarten, og presist gjøre den lille rollen akkurat så ubetydelig at hun slipper å bruke flere ord på den:
"Min tante var verdens kjedeligste menneske. Hennes eneste lidenskap var å telle ordene i salmene. Den lengste salmen hadde flere hundre ord. Hun elsket den."