"I hodet mitt var jeg fortsatt professor, teolog og terapeut, men jeg fortsatte å utagere. Jeg leste alle nye bøker jeg kunne få tak i, og jeg diskuterte problemene med terapeuten min, men jeg fortsatte med utageringen. Jeg strebet etter høyere bevissthet; lærte meg de gamle sjamanenes metoder; energi-healing; studerte "A Course in Miracles"; mediterte og ba (noen ganger i mange timer); men jeg fortsatte å utagere. Det jeg ikke visste var at jeg trengte å ta opp den ensomheten og den ubearbeidede sorgen som den sønderknuste lille gutten i meg følte over tapet av faren, familien og barndommen sin. Jeg var nødt til å ta opp den opprinnelige smerten i meg."